I sommer dukket det opp en problemstilling om hvorvidt en arbeidstaker som fikk dekket sine advokatkostnader av arbeidsgiver i forbindelse med et utenrettslig forlik (etter oppsigelse) måtte betale skatt av en slik «fordel». Jeg bistod denne gangen arbeidstaker, forstod ikke problemet forde dette aldri hadde kommet på spissen..
Saken dreide seg om en en arbeidstaker som hadde blitt sagt opp fra sin stilling hos arbeidsgiver. Partene gikk i forhandlinger, og kom etter noe uker frem til en minnelig løsning, uten at søksmål var reist. En del av forliket innebar at arbeidsgiver skulle erstatte arbeidstakers påløpte kostnader til advokat. Motparten var litt mer «kranglete» enn hva jeg normalt opplever. Jeg passet derfor godt på at klienten fikk inn at han skulle ha «erstattet» disse kostnadene, ikke bare få dem «utbetalt».
Om ikke reglene er helt klare, så har vi en ganske omfattende skattepraksis på området. Arbeidsgiver, som skulle erstatte kostnadene, gjennomførte et skattetrekk på utbetalingen. Skattetrekket var ikke helt ubetydelig ettersom det dreide seg om over 100.000 kroner i erstatning. Arbeidsgiver lente seg på uttalelser fra renskapsfører. Svaret er langt på vei å finne i Skatte-ABC, hvor løsningen også ligger.
av Skatte-ABC 2024 punkt J-7-3.1 fremkommer følgende:
«Dekker arbeidsgiveren arbeidstakerens sakskostnader fordi arbeidstakeren i rettskraftig dom er blitt tilkjent erstatning for sine sakskostnader fra arbeidsgiveren etter § 20-2 i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven), vil arbeidsgiverens dekning ikke anses som lønn. Dette gjelder uavhengig av hva saken gjelder. Det samme vil normalt gjelde dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens sakskostnader i utenrettslig forlik eller avtale. Arbeidstakeren vil ikke få fradrag for kostnadene i den utstrekning de er dekket av arbeidsgiveren, da han ikke selv har oppofret dem.»
Arbeidsgiver måtte altså utbetale skattetrekket til arbeidstaker.